På sandbunn i Sandviken

Sandviksboder 23 med nøst har helt siden husene var nye stått på bolverk av tømmer, satt ned på jomfruelig sandbunn. Sjøboden ble sannsynligvis bygget på slutten av 1600-tallet, nøstet er fra 1807.

Som alle vil forstå har trebygninger plassert ute i vannet sin egen problematikk når det kommer til reparasjoner og vedlikehold. I de fleste sjøbodene som er bevart i Sandviken er vedlikeholdsutfordringen blitt løst gjennom en full utskifting av bolverket med moderne fundamenter av betong og stål.

Fiskerimuseets boder blir restaurert på «gamlemåten». Bygget jekkes opp og det settes inn nytt tømmer, som fysisk slås inn i bolverket utenfra med slegge. Restaurert på denne måten har bygningene også fått et mye bedre inneklima, helt annerledes enn det rå og fuktige miljøet vi opplevde tidligere. Vi tror at dette vil fungere godt i museumssammenhengen, når det historiske pakkhuset skal fylles med utstillinger og utstillingsgjenstander.

Planleggingen av det nye fiskerimuseet har foregått på bygningenes premisser. Dette er et poeng vi tror de besøkende vil få med seg: Restaureringen av bodene er «kortreist og øko-vennlig» - bodene er trearkitektur med høyeste verneverdi, som sterkt bidrar til museumsopplevelsen!